Gå til hovedinnhold

Stalins folkemord



Jeg leser for tiden en bok av historikeren Timothy Snyder som heter Bloodlands - Europe Between Hitler and Stalin. Boken omhandler massemyrderiene som ble utført av det kommunistiske og det nazistiske regimet i årene 1933 til 1945 i det forfatteren kaller "the bloodlands"- Ukraina, Polen, Hviterussland, Baltikum og Vest-Russland.

Boken starter med avkulakiseringen, tvangskollektiviseringen og den påfølgende hungersnøden der myndighetene drev en regelrett krig mot landsbygda i Sovjetunionen. Etter å ha deportert folk som vilkårlig ble klassifisert som "kulakker" til konsentrasjonsleirene i Sibir, og etter å ha fratatt bøndene sine eiendommer og tvunget dem sammen i kollektivbruk, begynte Stalin en politikk som gikk ut på å sulte i hjel bøndene i Ukraina, Syd-Russland og Kasakhstan. Dette ble gjort ved å sette urealistisk høye kvoter for rekvisisjon av korn, som så ble samlet inn med brutale metoder av myndighetene for så å distribueres rundt til byene eller eksporteres til utlandet. Med stadig nye lover og drakoniske straffereaksjoner gjorde myndighetene det i praksis kriminelt for bøndene å være i besittelse av mat. Hensikten med politikken var å legge til rette for den industrialiseringen Stalin mente var nødvendig for å kunne bygge sosialismen.

For kommunistene var dette legitim politikk i og med at bøndene i henhold til marxistisk teori var å regne som en reaksjonær klasse som stod i opposisjon til proletariatet og fremskrittet. I alt døde mellom fem og ti millioner i denne hungersnøden, som av ukrainerne blir kalt Holodomor. Ukraina var den del av Sovjetunionen som ble hardest rammet av hungersnøden, og mye tyder på at Stalin igangsatte denne politikken for å straffe ukrainerne for de nasjonalistiske holdninger han mente å se i det ukrainske folket og dets eliter.

I offentligheten har dette folkemordet kommet helt i skyggen av Hitlers jødeutryddelser, og kjennskap til denne delen av historien er forbeholdt spesielt interesserte. I skolens lærebøker avfeies det som regel med at "noen hundre tuse døden på grunn av dårlig avling". Dette er synd, for denne politikken er blitt gjentatt flere ganger av andre kommunistiske regimer, bl. a. Kina og Nord-Korea.

For de som er interessert i å lese mer om dette temaet vil jeg anbefale følgende bøker:

The Harvest of Sorrow av Robert Conquest, Gulag og Glemsel av Bent Jensen og The Unknown Gulag av Lynne Viola.



  









Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib