Gå til hovedinnhold

Ingen GuLAG-dag


I en kronikk i Dagladet idag foreslår Bernt Hagtvet at UNESCO innfører en egen GuLAG-dag til minne om stalinismens ofre, etter mønster av minnedagen for nazistenes jødeutryddelser 27. januar. Ideen er god, for selv om de begge var massemordere av kosmiske dimensjoner, hadde Josef Stalin langt mer blod på sine hender enn Hitler, i hvert fall hvis vi ser bort fra rene krigshandlinger. Og skal en først ta et virkelig oppgjør med Stalins forbrytelser mot menneskeheten, er det naturlig å ta med de forbrytelser som ble begått av hans ideologiske frender, som Mao Zedong, Kim Il-sung og Pol Pot. Ingen av det 20. århundrets politiske bevegelser har tatt livet av så mange mennesker som kommunismen. Derfor ville det være mer naturlig å sette av en uke for å minnes ofrene for det marxist-leninistiske blodstenkte vanviddet, gjerne med Hagtvets foreslåtte dato, 5. mars, Stalins dødsdag, som startdato.

Men en slik minnedag for kommunismens ofre vil det selvfølgelig ikke bli noe av. Ikke så lenge flere av UNESCOs medlemsstater faktisk deler ideologi med Stalin og ser på hans ugjerninger som ikke bare historisk nødvendige, men også ønskverdige skritt mot en bedre fremtid. Det er ukontroversielt å ta avstand fra nazismen (og fascismen); disse ideologiene kom fort i diskreditt med Aksemaktenes nederlag i annen verdenskrig, og idag er nasjonalsosialismen kun et ideologisk spøkelse, eller skal man si en utdrevet demon, som lever et liv som skrekkeksempel i den politiske teorien. Ingen vil åpent forsvare eller bortforklare Det tredje rikes handlinger om man ønsker nærere kontakt med verdenssamfunnet enn via ildtang. Noe ganske annet er det med den marxist-leninistiske sosialismen, som fortsatt er en levende politisk kraft og en kilde til makt for eliten i verdens mest folkerike land.

Til slutt et par lesetips for dem som ønsker en mer komparativ forståelse av kommunismen og nasjonalsosialismen som ideologier og politiske bevegelser. Robert Gelately: Lenin, Stalin and Hitler (2008) og Richard Overy: The Dictators (2005). Gode bøker, begge to, men førstnevnte må nok sies å være den beste.
 

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n
1 kommentar
Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib
2 kommentarer
Les mer