Noen bokomtaler

Forestill deg at du befinner deg i et rektangulært rom der taket er dekorert med symmetriske, vagt orientalske ornamenter, og de skarlagensrøde veggene er tapetsert med plakater av Lautrec. Hvis du hører godt etter, kan du høre klimpring på en ustemt cembalo fra etasjen under. Luften er varm og tett og dufter av mugg og visne blomster. I det ene hjørnet står det en bokhylle med tre bøker.

The Theocons - Secular America Under Siege av Damon Linker (2006)

Mye har vært skrevet om "the religious right", de evangelikale kristne som ble vekket politisk i 1980-årene og ble en maktfaktor i det republikanske partiet i løpet av 1990-tallet, før de endte opp blant George W. Bushs viktigste støttespillere på 2000-tallet. Det er også allment kjent at amerikanske katolikker overveiende stemmer demokratisk. Mindre kjent er de konservative katolske intellektuelle i miljøet rundt tidsskriftet First Things. Denne boken handler om denne gruppen, anført av presten Richard John Neuhaus og filosofen Michael Novak, og deres kamp for å styrke konservative og katolske verdier i det amerikanske samfunnet. Som de gode papister de er, innebærer dette også en styrking av båndet til Vatikanet. Bokens forfatter Damon Linker har selv hatt tilknytning til denne kretsen, men har etterhvert beveget seg i mer "liberal" retning. Benevnelsen "theocons" spiller selvsagt på de mer kjente "neocons", og likheten er på enkelte områder slående. Mange av de sentrale skikkelsene innen begge leirer startet sin politiske reise på venstresiden for siden å bevege seg mot høyrefløyen av det republikanske partiet. Boken byr på mye interessant informasjon og noen gode politiske analyser, men Linker har en tendens til å krisemaksimere, og det er ikke sikkert at hans tidligere affiliasjon til bevegelsen styrker troverdigheten i fremstillingen.

The Avengers: The Celestial Madonna av Steve Englehart og Sal Buscema (m. George Tuska og Don Heck)  (Oprinnelig utgitt i 1974/75, samlet utg. 2002)

Som tittelen antyder, er dette et superheltdrama av episke, for ikke å si kosmiske, dimensjoner, med et stort og godt definert persongalleri. Steve Engleharts historie er velkomponert, men samtidig full av narrative digresjoner og oppfinnsomme referanser. Tematisk sett er historien vidtfavnende. Her finnes refleksjoner rundt krig og pasifisme, internasjonal politikk og aparte seksuelle preferanser (dette er muligens den første gangen temaet dendrofili blir behandlet i en superhelttegneserie). Språket er en kombinasjon av høystemt patos og uhøytidelig, selvrefererende pludring i beste Marvel-tradisjon. Sal Buscemas tegninger er dynamiske og effektive, men ikke særlig innovative.  Alt i alt en superheltserie som innfrir de fleste forventninger.

Bibelen av diverse (norsk utg. 2011)

Del 1 starter med et utvalg legende- og mytestoff fra oldtidens Midtøsten slik dette er bevart i den hebraiske kulturkretsen. Deretter følger en fremstilling av israelfolkets historie fra det annet årtusen frem til midten av det første årtusen f. Kr. med hovedvekt på politisk og religiøst liv. Særlig det juridiske og moralfilosofiske aspektet ved samfunnslivet vektlegges. Til slutt kommer en del profetier nedtegnet i den samme tidsperioden. Noe av det historiske stoffet virker temmelig tendensiøst, men det gir likevel et levende bilde av et samfunn i overgangsfasen fra bronsealder til jernalder i Midtøsten. Språklig sett er det mye bra her, og fremstillingen er overraskende enhetlig til å være nedtegnet over en periode på mer enn 1000 år og over et ganske stort geografisk område.

Del 2 begynner med noen biografiske skisser over livet og forkynnelsen til Jesus Kristus, Guds sønn. Så kommer en beretning om de tidligste kristne lederne og deres gjøren og laden rundt om i middelhavsområdet i vår tidsregnings første århundre. Deretter er det en del brev og epistler skrevet av apostlene. Det hele avsluttes med en merkelig tekst som hevder å berette om de siste tider. 

Alt i alt en god bok.

Du setter den siste boken tilbake i bokhyllen og går bort til vinduet. Ute ser du en eldre mann i rullestol som prater med en ung student. Sistnevnte ser sliten ut. Mannen i rullestol smiler. Han har en plan.